logo

Velkommen til mine hobbier

My photo

GOLF


Jeg spiller golf; golf er som terapi for meg. Når jeg spiller er jeg borte i timevis, uten å tenke på noe annet. Alt er glemt. Jeg er absolutt utvhilt etter en dag på golfbanen.


Golf er tiltrekkende, på grunn av hvor viktig det er å holde kropp og sjel ved like. I tillegg er jeg omringet av trivelige folk, fin natur, og fredelige omgivelser. Golf er en sport jeg kan holde på med til jeg  dør. Jeg er så heldig at min Kristina også spiller golf. Vi har en felles interesse som vi kan dyrke sammen; det er viktig. Vi spiller i Vestfold om sommeren og på steder der det er is- og snøfritt om vinteren.


Hvis man ser bort fra snobberiet (for sporten er tidvis iblandet noen merkelige eksemplarer av håpløse snobber), er golf egentlig et ganske morsomt tidspfordriv. Det er frisk luft, faktisk ganske god fysisk trening hvis man holder det tempoet man skal, det kan være spennende og utfordrende, og det er sosialt. Etter en aktiv runde på 18 hull, kjenner jeg godt at jeg har brukt kroppen.


Min holdning er at hvis det er noe slikt som skal til for å få 40-50-60- og 70-åringer ut av godstolen foran TV, så er faktisk golf et aldri så lite slag for folkehelsen.
Jeg har et fysisk handikap. Etter et par hjerneslag er 3 fingre på venstre hånd delvis lammet. Lykken er at kraften i fingrene fremdeles er intakt. Imidlertid trenger jeg et grep (håndtak) som gjør det lettere for meg å holde taket i køllen.  Problemet er at når jeg ikke konsentrerer meg tilstrekkelig om å  et riktig grep glir fingrene opp av seg selv; jeg mister taket og slaget blir fiasko.


Imidlertid kan jeg gjøre mestringsopplevelsen betydelig større. Jeg har, etter å ha saumfart internettet, funnet løsningen. Jeg har skaffet meg et grep som gir meg maksimal ytelse i forhold til det handikap/utfordring jeg har.

Løsningen er Buster Grips. Disse grepene har satt meg i stand til fortsatt å spille golf med mine skavanker. Buster Grips anbefales på det varmeste.

 

Buster Grips

 

Kristina og Gunnar

Kristina og Gunnar Strøm

PC

Jeg er svært interessert i data og datamaskiner. Ikke så mye bruken av dem, men hvordan de er bygget og hvordan de fungerer.

Min tidligere arbeidsgiver, Luftfartstilsynet, sendte meg på en hel del kurs hvor jeg lærte mye. Spesielt lærte jeg Photoshop, Dreamweaver og databaser.

Jeg har også bygget datamaskiner fra bunnen av. Der er jeg autodidakt. Det tar lang tid; jeg til og med leser bruksanvisninger, men når jeg trykker på ON-knappen for første gang, ja da fungerer det banne meg.

FOTO

Jeg fotograferer en hel del. Jeg har anskaffet meg utstyr så det holder.

Stort sett alle bildene på disse sidene har jeg tatt selv. I alle fall har jeg dandert i Photoshop.

Sykehuset i Huelva


På hull 15 hadde jeg et elendig utslag. Da jeg skulle slå ballen videre så jeg 2 baller. Jeg reagerte ikke. Jeg slo etter den ene ballen, men traff bare torv. Jeg så opp og ble klar over at jeg så alt dobbelt; jeg hadde fått dobbeltsyn og var svimmel.
Hvis man er i behov av hjelp  er det meget effektivt å legge seg ned på rygg med benene stikkende høyt hevet. Spesielt dersom det skjer på en golfbane.  Det var nettopp det jeg gjorde og jeg ble behørig fraktet til Hospital Infanta Elena i Huelva i en topp moderne ambulanse som var bemannet med 1 lege og 2 spesialsykepleiere.


Akuttmotaket var som andre liknede mottak. Venterommet var imidlertid spesielt. Det var et enormt stort rom. Langs veggene var det uttak for oksygen o.l.  Ikke mange stoler for ventende. Pasientene var alle som en plassert i rullestoler eller, som i mitt tilfelle en båre. Utenfor venterommet befant leger, pleiere og de om trillet pasienter seg. I tillegg en skranke. Der hersket 2 meget myndige damer seg. De bestemte hvem, hva, hvor, når og hvorledes.


Disse damene var spesielle. Når en av dem kom inn i venterommet ble det stille. Damen ropte navnet på nestemann og pasienten ble trillet ut til undersøkelse. Ingen automatiske døråpnere. Her gjalt det å se til at tær eller andre kroppsdeler stakk for langt ut. Portøren åpnet nemlig med å smelle rulestolen rett i svingdøra.


Stemmeprakten til disse damene sto det all respekt av. Notmann Pedersen i Samasvingen hadde ansatt dem tvert. Han hadde, etter et langt liv i notlettbåten, utviklet en egen teknikk for å få stemmen til å bære langt i motvind og snedrefs. Han ropte nemlig “hålla” i stedet for bare “hallo”. Kanskje derfor han dro i land så mye sild som han gjorde.
Ingen av disse damene hadde behov for høytalere.


På akuttmottaket ble jeg grundig sjekket og gjennomgikk også en CT-undersøkelse. Allerede da ble slått fast at jeg hadde  blitt rammet av et nytt hjerneslag. Ikke et stort et.


Spanjolene vi møter til daglig er et lavmælt og stille folkeferd. Send de samme spanjolene  til et sykehus for å besøke familie, venner og bekjente; da bryter et helvetes spetakkel løs. Sykerom og korridor fylles til trengsel av pratesjuke spanjoler som uhemmet slipper en enorm stemmeprakt løs. Når to personer fører en samtale prøver begge å overrøste den andre – samtidig. Hvordan de får dette til å fungere er meg en gåte. Hvem er sender og hvem er mottaker? Ikke vet jeg. Blander man inn folk som kauker i mobiltelefoner blir levenet ubeskrivelig. De har også rett til å overdøve, må vite.


Dessuten kauker de både på utpust og på innpust – samtidig.


Det er TV på alle rom. Det finnes riktignok en AV/PÅ bryter, men jeg tror ikke det er noen volumkontroll på disse apparatene. Volumet står alltid på FULLT. Alle aparatene er selvføgelig tunet til forskjellige kanaler. Av-knappen blir ikke benyttet før tidligst klokken 0100 om natten.


Det er heller ikke god skikk og bruk å åpne/lukke dørene forsiktig og hensynsfullt. De sparkes opp  og de slamres igjen – uavlatelig.

Hele avdelingen er å sammenligne med et satans besmittet tabernakel fyllt opp av tasmanske jævler. Det hørtes ut som minst 2 julebord som ble holdt i begge ender av korridoren.


En natt i 4-tiden om morgenen ble døren sparket opp. Alt lys ble slått på og en tom seng ble hentet ut. Bråk og larm. At det var pasienter inne på rommet ble ikke tatt hensyn til. Da de forlot ble lyset ikke slått av og døren ikke lukket. Jeg tror det ligger dypt rotfestet i den spanske folkesjelen ikke å ta smålige hensyn.


Å ligge på sykehus i Spania mellom klokken 1600-0130 er ikke for amatører.


Døgnrytmen er som følger:

  • Morgenstell ca. Kl. 0830
  • Kl. 0900 Frokost bestående av dekoffinert kaffe i stor kopp med blanding melk/vann og mariekjeks eller 1 rundstykke.
  • Kl. 1400 Lunsj. Varm mat ikke ulikt middagen.
  • Kl. 1700 Lett mellommåltid (som frokost)
  • Kl. 2000. Middag
  • Kl. 0100. Kaffe/Te og yoghurt

Maten var meget vellaget og god. Masse god fisk og ikke minst mye frukt og grønnsaker.
Det som imidlertid forbauser er at det ikke ble servert vann. Jeg fikk overhodet ikke en dråpe å drikke. Vann måtte jeg kjøpe selv.
Det var ikke en eneste blomst å se inne på sykehuset.


En dag skulle jeg til MR-undersøkelse. Da tiden var inne kom de og hentet meg i en rullestol. Jeg passet godt på at tærne ikke stakk ut og avgårde bar det ned i kjelleren.  Ferden endte opp ute i friluft. Der ble jeg anvist plass i en ambulanse.


Jeg var totalt uforberedt. Ingen hadde fortalt meg at MR-apparatet befant seg utenfor sykehuset. Jeg var antrukket i sykehusets pyjamas – basta. Utetemperaturen var ca. 10.grader.


Turen tok 10 minutter. Ut på fortauet bar det i full offentlighet. Inn på instuttets venterom der jeg ble anvist plass og måtte vente i en halv time  sammen med andre. For spanjolene er det vinter på denne tiden av året og de er kledt deretter. Jeg må innrømme at det var en prøvelse å sitte der kun iført sykehusbunaden. Jeg hadde tross alt tilbrakt en uke til sengs med streng beskjed om ikke å  forlate sengen. Og jeg som har ansett meg som ferdig frosset.


Instituttet var imponerende. MR-maskinen var av nyeste modell.


Behandlingen
I følge den svenske sykepleieren, som Norsk Luftambulanse AS sendte for å bistå oss, var alt utstyr av det nyeste og mest moderne som finnes på markedet.


Det ble tatt en masse blodprøver og jeg er i tvil om jeg hadde blitt fulgt opp så nøye i Norge. Medisineringen ble som en følge av dette lagt om. Jeg har nå fått en “second opinion”, og er spent på hva dette har å si for fremtiden i Norge.
Jeg anbefaler gjerne et opphold på sykehuset i Huelva uder forutsetning at “sov-i-ro”  tas med. 1 kg burde være tilstrekkelig. Naturlig nok er dette produktet ikke salgsvare i Spania.


Jeg anbefaler også medlemsskap i Norsk Luftambulanse AS. Hjelpen vi fikk derfra var nødvendig og av ypperste kvalitet. Sykepleieren kom helt fra Nord-Sverige som et skoldet troll. Ingen problemer i det hele tatt.

Reiseforsikringen er tegnet hos ENTER forsikring. De er eiet av TrygVesta. Jeg er imponert. Jeg skulle vel ikke si det så galt; det har vært en fornøyelse å være syk i Spania med disse i ryggen.

Det europeiske helsetrygdkortet var heller ingen ulempe å ha med seg.


Sluttkommentar
Jeg har det bra nå. Jeg er påpasset som jeg aldrig har vært tidligere. Jeg har til og med rapporteringsplikt til haemotologen i Huelva og den lokale legen i El Rompido. Dette går bra.


Gunnar Strøm februar 2010

Norsl Luftambulanse

Etterord # 1

(Jeg må nummerere etterordene fordi det ser ut som at dette kommer til å fortsette.)

Søndag 19. september spilte vi golf i Larvik. Alt var fryd og gammen helt til vi var kommet midtveis på hull 7. Jeg bøyde meg fremover på foreskrevet vis og rigget meg til.

Og der ble jeg ganske fort i bedaring; hvilken av de to ballene skulle jeg slå på? Det tok ikke så veldig lang tid å finne ut av det. Kristina sørget for at ambulansen fraktet meg veldig kontant og ekspeditt til sykehuset i Tønsberg.

Jeg har nå ett handicap for dobbeltsyn og ett for enkeltsyn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal regne ut scoren enda.

På akuttavdelingen gikk alt som normalt helt til de kom underfund med at jeg hadde ligget på sykehus i Spania. Da ble full smitteverberedskap iverksatt rundt min person. Alt personell ut og stengt dør. Da de kom tilbake var de iført gule beskyttelsesklær. Og så skulle prøver tas for å slå fast om jeg var smittet av gule stafilokokker.

Prøven bestod i å samle hva de nå samler på med en Q-tip i nesen, en anne i munnen og en tredje prøve fra området mellom scrotum og anus. Prøverinnen var fra Saldal så det ble gjort klart for meg at det betød mellom baillehånka og rævhållet ( på lokal dialekt: mellom ballene og rumpehullet). Etter 3 timer ble det slått fast at jeg var smittefri.

De neste 3 dagene gikk med til synsprøver, CT, MR og dopplerskanning av blodårer. Ingen ting ble overlatt tilfeldighetene.

Vi får se!

 

Reisebrev fra Spania


Min kone og jeg har forlatt Sandefjord med snø og kulde og skal tilbringa 3 måneder i El Rompido i Spania. Det er vinter her også og temperaturen er ca 17 grader midt på dagen. Det har regnet en del, men nå når solen skinner og fuglene synger føles det som at våren er godt på vei. De første ukene har hovesakelig gått med til å gjøre oss bekjent med de både golfbanene som ligger i gåavstand fra leilighetskomplekset hvor vi bor. Golfspillet har variert med mye vann på banene. Vi har bestilt oppholdet her gjennom et svensk selskap. som heter Golf i Spanien. Vi leier en leilighet og er medlemmer i  begge golfbanene slik at vi kan spille så mye vi ønsker. Oppholdet er billigere enn man skulle tro. (Hvis interesse, se Golfispnien).


For et par dager siden tok vi en tur til Sevilla for å fylle på med lite kultur. Byen er en historisk og kulturell severdighet og på den måten syns jeg den ligner på mange andre byer jeg har besøkt i det sørlige Europa.


Det var interessant å besøke katedralen i Sevilla. Like innenfor hovedinngangen er graven til Christopher Columbus. Columbus ble opprinnelig gravlagt i katedralen i Havana på øya han hadde oppdaget på sin første reise i 1492. Men under urolighetene omkring den cubanske revolusjonen i 1902, ble restene overført  til Sevilla. Det blir hevdet at hans levninger faktisk ble spredt av den katolske kirken som relikvier, og at bare hans scrotum (testikkelpungen) havnet i Sevilla.


Columbus ble født i 1451 og døde utslitt i 1506. Da han døde var han fortsatt overbevist om at hans oppdagelser var øyer langs østkysten av Asia.  Da han startet visste han ikke hvor han skulle, underveis visste han ikke hvor han var, og da han var ferdig visste han ikke hvor han hadde vært.


Det er et under at han hadde tid til å oppdage Amerika.  I Spania er det spor etter ham over alt.   Hotellrommet der han bodde, byene han besøkte, benken i parken han besøkte osv. Han kunne rett og slett ikke rekke over alt som spanjolene påstår at han har utrettet i hans 55 årige liv.


Katedralen er den største gotiske strukturen i verden og den tredje største katedralen i Europa. Den er imponerende å si det mildt. Hele komplekset begynte som en maurisk festning. Katedralen i Sevilla ble bygget på det samme store, rektangulære området , og de kristne arkitektene la til en ekstra dimensjon i høyden. Resultatet er en forbløffende stor bygning som slår flere høyderekorder. Målt i areal er Katedralen i Sevilla den tredje største i Europa etter St. Paul's Cathedral i London og St. Peter's Basilica i Roma. Målt i volum overgår den begge to.


Det totale arealet dekker 11520 kvadratmeter. Det sentrale kirkeskipet (det lengste i Spania) rager 42 meter over bakken og selv sidekapeller synes store nok til å inneholde en vanlig kirke.
I Sandefjord tilsvarer arealet rådhus, kulturhus og halve Park Hotell med parkeringsplasser. Inngangspartiet til Park Hotell ligger på ca 6 m.o.h og takhøyden på ca 43 m.o.h. Det skulle bli 37 meter.


Plassen mellom den gamle mauriske delen og katedralen huser en lund av appelsintrær som skulle skape en engelsk institusjon. En kjøpmann kjøpte i det 18. århundre 60 kg frukt og fraktet dem hjem til England bare for å finne ut at appelsiner viste seg å være meget bitre i smaken. Han besluttet å lage syltetøy av skallet, men det ble nødvendig å legge til en overdreven mengde sukker bare for å gjøre syltetøet velsmakende; slik ble appelsinmarmelade til.


Etter sightseeing i katedralen og med en tur opp alle trappene i de høyeste tårnet var det tid for lunsj. Vi bestemde oss for en restarant på plassen utenfor katedralen. Maten var OK, men forholdsvis dyr og vi måtte også betale et ekstratillegg for at vi satt ute. Ellers er matprisene gunstige så på den måten lever vi mye rimeligere her enn hjemme.

GST januar 2010

 

 

 

 

 

Gunnar Strøm

Hjertnespromenaden 25B
3211 SANDEFJORD

915 16 990

gunnar@strom.gs

Skype: gst0143